Bakgrunnsinformasjon

Den italienske komponisten Giuseppe Verdi ble født i 1813 og døde i 1901. Operaen "Skjebnens Makt" fullførte han i 1861, og den ble første gang oppført 10. november 1862 i St. Petersburg, etter en del utsettelse pga. sykdom hos sopranen. Operaen ble oppført over hele Europa og var en suksess, men ble en del kritisert for å være for rå og blodig. "Skjebnen" påfører omtrent alle de viktigste rollefigurene en forbannelse, noe som fører til at de dør i løpet av stykket. Verdi rettet opp noe av dette etter urfremførelsen, men dette var ikke nok til å få kritikken til å forstumme, og han forbød etter hvert operaen å bli oppført i Italia. Syv år senere, på oppfordring fra sin forlegger, returnerte han til "La Forca", og gjorde om enda mere. Denne gangen lyktes han øyensynlig, for ved nyframførelsen på La Scala 20. februar 1869 fikk han stående ovasjoner ved stykkets slutt. Operaen ble en formidabel suksess, og den versjonen som i dag oppføres på alle verdensscener er basert på 1869 versjonen.

Overtyren som korpset framfører, stammer fra den reviderte utgaven i 1869. Overtyren er hovedsakelig basert på to hovetemaer - et hastig "skjebne-motiv" først introdusert i strykerne, og en langsom, lyrisk melodi i form av en bønn sunget i andre akt av den "fordømte" sopranen.

Alfred Reed, født 1921, er en komponist som nesten alle som spiller i amatørkorps har stiftet bekjentskap med gjennom et, eller kanskje helst flere, av hans verker. Den trompetkonserten vi skal høre skrev han på oppdrag og er tilegnet den Taiwanske trompetisten Yeh Shu-Han, solo trompeter i National Symphony Orchestra of Taiwan. Konserten består av fem satser (vi skal kun framføre fire av dem), alle skrevet i forskjellig stilart, og det kreves således av solisten at alle de fem stilartene beherskes godt. Satsene heter Sonata, Slow Blues, Jazz Waltz, Song og Samba (skal ikke framføres av oss).

Verket ble uroppført i Taichung i april 1996, der Reed selv dirigerte.

Edvard Griegs musikk til Ibsens Peer Gynt, er kanskje noe av den mest nasjonalromantiske musikken vi har i Norge, og på konserten vil korpset oppføre flere av Griegs kjente stykker. I skarp kontrast til Griegs Gynt-musikk, står Harald Sæveruds tonespråk, selv om parallellen til Grieg er helt åpenbar. Da Det Norske Teatret etter krigen ønsket å legge en tidsriktig og naturlistisk ramme rundt sin Peer Gynt-oppsetning, var det Sæverud som fikk oppdraget å skrive musikken. Og her kom det gynts'ke klanger fjernt fra Griegs smektende nasjonalromantikk og svulstige patos, for å bruke Griegs egne ord om musikken til Dovregubbes Hall: "..jeg orker simpelthen ikke å høre det, det stinker slik ku-møkk og norsk trangsyn og selvgodhet!". Bare titlene på noen av musikkstykkene hos Sæverud forteller at her er vi inne i et ganske annet land: Fa'ens femsteg, Tvinnaren, Hotaren...

Basie var født i 1904 i Red Bank I New Jersey, og begynte sin karriere som stridepianist i New York, men flyttet etter hvert til Kansas City. Han overtok der bandet til Bennie Moten da Moten døde i 1935. Dette første Basie-bandet ble etter hvert et av swingjazzens mest kjente storband, med noen av de mest markante solistene i jazzhistorien. Kjennetegnene på Basie sin storbandmusikk, er det hardtsvingende, og med rytmiske figurer som førte swingjazzen direkte inn i bebop perioden på 40-tallet. Fremfor alt er det også Basie sitt lekne og teknisk fullkomne pianospill som kjennetegner musikken hans.

Det første Basie-bandet ble oppløst på begynnelsen av 50-tallet, og etter en periode der han spilte i noen mindre grupper, oppstod det andre Basie-bandet i 1952 og det er dette bandet vi forbinder med Count Basie den dag i dag. Basie knyttet nå til seg en håndplukket gruppe arrangører og komponister han ville bruke til å ivareta stilen og sounden han var kjent for. De mest kjente av disse var Neal Hefti, Frank Foster, Thad Jones, Quincy Jones og Sammy Nestico. Basie døde av kreft i 1984, men orkesteret eksisterer fortsatt.

Malaguena er et av de mest kjente stykkene til den store kubanske komponisten Ernesto Lecuona. Malaguena er egentlig en del av Andalucia Suite, skrevet for solo piano. Lecuona ble født i 1895 i Havana, og var selv pianist, men viet etter hvert tiden mer til komposisjon. Han har skrevet masse musikk for film og teater, orkestermusikk og ikke minst pianomusikk.

Verdensstjernen Ole Edvard trenger neppe noen nærmere presentasjon, og for detaljert informasjon, biografi, diskografi m.lydklipp mm., henvises til Ole Edvards offisielle hjemmeside.

Øivind Westby er til daglig trombonist i Kringkastingsorkesteret, og har skrevet og arrangert massevis av musikk for ulike besetninger, f.eks. for orkester, korps og ulike smågrupper. Ved siden av korpsets dirigent Tom Skjellum, er han den arrangøren korpset har brukt flest ganger. I tillegg til Count Basie medleyen, har han f.eks. skrevet arrangementer til korpset av musikken til Duke Ellington, Michel Legrands Paraplyene i Cherbourg og Prøysens og Finn Ludts "Trost i taklampa". Han har også arrangert mye lightmusikk korpset flittig bruker ved opptredener i gata.

Dette nettstedet har allerede massevis av informasjon om korpset, i form av ord, lyd og bilder. Det vi ønsker å fremheve her, er at SJK i jubileumsåret 2001 fremstår med en stabil medlemsmasse på ca 80 medlemmer, og er i fremgang på alle måter, både på det musikale og på det administrative og sosiale plan. Korpset har gode prestasjoner å se tilbake på i år fra Oslokonkurransen, NM i Trondheim og ikke minst fra de internasjonale konkurransene i Valencia, der korpset fikk en respektabel 3. plass. Det er derfor med stor glede og forventing korpset ønsker alle velkommen til jubileumskonserten 28. oktober.