Kabaretkonsert i Sagene Festivitetshus, 26.10.2003 - litt om kabaret som kunstform

Det franske ordet "cabaret" betød opprinnelig et sted der det ble solgt alkoholholdige drikkevarer! Men når folk hører ordet i dag, ser nok de fleste for seg en lærkledd Sally Bowles sittende overskrevs på en stol med en bowler på hodet og et inviterende smil i ansiktet. Dette bildet av den fandenivoldske nattklubsangerinnen fra Broadway musicalen "Cabaret" i 1967 med Jill Haworth og Joel Grey i hovedrollene, favner mye av essensen i den populære kunstformen som så dagens lys i 1881 ved åpningen av nattklubben "Le Chat Noir" i Monmartre distriktet i Paris. Men til å begynne med var det slett ikke lettkledde damer som var hovedattraksjonen. "Kabareten" var mer et møtested hvor Paris-artister og intellektuelle som Maupassant, Debussy og Satie samlet seg for å utveksle ideer og komposisjoner. Alle som var til stede hadde gjensidig nytte av dette. Artistene fikk en sjanse til å teste ut nytt materiale og, for en pris som tilsvarte noen få drinker, fikk forsamlingen delta på en slags intens form for teater/konsert. Utover på 1900-tallet spredde dette seg, og flere kabareter åpnet i Frankrike og Tyskland. Nå utviklet imidlertid kabareten seg til noe radikalt forskjellig fra den frie kunstformen som så dagens lys på "Le Chat Noir".

"Kabaret" gikk nå over til å bli en stilart forbundet med en intim nattklubbsetting der mange entertainere underholdt, og selvsagt den alltid tilstedeværende annonsøren/nattklubbverten/toastmasteren ("emcee" - MC - Master of Ceremonies) som introduserte artister oa. En kabaret skal inneholde en veldig personlig opplevelse mellom utøverne og publikum, og nærheten (det var vanlig å vandre rundt blandt publikum) tillot nettopp dette. Utøverne kunne se og høre hvert gjesp og "uff" blandt publikum, mens publikum på sin side kunne se hver svettedråpe og aniktstrekning hos utøverne. Dette umiddelbare og øyeblikksopplevelsen, krevde at kabaretartistene var spontane, ærlige - og fremfor alt, fleksible i den forstand at de kunne spille på flere strenger.

Konsertturneen til den franske sangeren Yvette Guilbert gjennom Tyskland og Amerika sent på 1890 tallet, kan ta hovedæren for at kabaretkonseptet spredte seg ut i verden. Noen år etter at hun var i Tyskland, åpnet "Cabaret Uberetti" i Berlin. På dette tidspunkt hadde man gått bort fra den opprinnelig løse strukturen og frie uttryksformen, deling av komposisjoner mm. som preget kabareten. Nå bar forestillingene mye mer preg av nøye koreografi og struktur. Ulike performere deltok, som sangere, komikere, dansere, flammeslukere, sverdslukere samt burlesk artister som imitatorer, karikatører mm.

Jo mer kabareten utviklet seg, jo mere anti-establishment ble den. Til å begynne med ble ofte tyske kabareter sensurert pga. den radikale satiren og protesten de presenterte. Men med dannelsen av Weimar republikken i 1920 årene, forandret alt seg for tyskerne og deres kabareter. De nye lovene ga ikke bare kvinner stemmerett(!), men avskaffet også sensur, noe som tillot kabaretene å lage satire over akkurat hva de ønsket. Akkurat som i Amerika på denne samme tiden, opplevde nå også tysk kultur en bølge av frihetstenking og mere løse moralbegreper enn tidligere. Alt ble mere "vågalt" kan man si. Weimar republikken gikk tilmed så langt som til å tillate nakenhet i all offentlighet, noe selvsagt kabaretene benyttet seg av. Alt tok imidlertid en brå slutt i 1933, da Adolf Hitler tok makten og avskaffet Weimar republikken. Kabaretklubbene ble raidet og stengt bare i løpet av en enkel natt. Det er nettopp denne dramatiske forandringen, fra komplett frihet, dekadens og ekstravaganse til full undertrykkelse som sceneversjonen av "Cabaret" skildrer.

Allikevel, kabareten overlevde nazi-Tyskland og 2. verdenskrig og har vist en fantastisk utholdenhet som musikalsk uttrykksform. Gjennom forbundstiden i Amerika var det mange kabareter som ble lagt på is, men som gjenoppstod som lunch klubber og det etter hvert såkalte "dinner theatre" (man kunne spise og drikke mens man så på). Noen av disse etablissementene skulle vise seg å gjøre et mektig inntrykk på skaperen av musikalen "Cabaret", nemlig Harold Prince. Han ble inspirert av en oppføring han så i 1951 mens han var i den amerikanske hæren og var stasjonert i Stuttgart: "Det var en dverg som var annonsør, med todelt og lakkert hår, lange falske øyevipper og rødmalte lepper. Han danset, sang og gjorde ablegøyer sammen med fire Valkyrier med gjennomsiktige sommerfuglvinger". 16 år senere hadde Joel Grey udødeliggjort denne "emcee" figuren, og gjort den til en av de mest typiske karakterstudiene i musikalens historie. Musikalen Cabaret er derfor også en karakterskildring av en scenisk kunstform som var på toppen av sin popularitet når musikalen første gang ble satt opp.

Artig lesing om kabaretens historie

• Kabaretens historie fra Musicals101.com

20©04 - sjk.org