Brazz Brothers & Kampen - kloden rundt!
(Oslo/PULS): Regjering & Storting & Jan Petersens kulturminister Trond Helleland - ja, hele kostebinderiet av bevilgende myndigheter - de burde vært tvangsplassert på stoler i Oslo konserthus i går kveld: Hva amatørene i Kampen Janitsjar kan få til! Det jeg forsøker å få sagt, høyt og tydelig, er at landets korpsbevegelse er i ferd med å råtne på rot - og hva hadde Kampen Janitsjar vært uten et titalls skolekorps i Oslo og omegn? Og hva hadde ikke, i neste omgang, to stappfulle konserthus under Oslo Jazzfestival 2001 måttet unnvære? Og hva hadde ikke de elleville seks i Brazz Brothers gått glipp av?!
Brazz Brothers & Kampen Janitsjar / /
Om vi i denne omgang holder Sula utafor, har Brazz Brothers sine røtter dels i Statene, dels i Afrika. Utallige har turene etter hvert blitt, med det resultat at nordvestlendingene har den fremmedlandske musikken under huden så det holder.
 KAMPEN JANITSJAR: Send dem sør -og vestover! ( ) |
Og deres komp for kvelden? For snart to år siden gjennomførte Kampen Janitsjar en sagnomsust tur New Orleans og dalstroka innafor, ei reise det vil ta minst en Kampen-generasjon å renske fra bandets daglige liv og levnet. Korpsmusikere har som regel sans for dixieland-musikken, men intet korps kan New Orleans-kulturen som Kampen kan den.
Seks timer fikk de sammen på forhånd. Så satt det der - et to timer langt program...
Trompetisten Jarle Førde introduserte et av numrene som inspirert av et afrikansk marked, la oss si i Daar Es Salam. Han kunne gjerne satt det som overskrift for så godt som hele konserten. Kampen & Brass Brothers syder og koker som Marrakesh en travel ettermiddagstime! Og det altså fullstendig uavhengig av om tonene har utspring i afrikansk eller amerikansk kultur.
De som noen gang må ha lurt på om musikk er et internasjonalt språk, ville ikke trengt mer enn ti minutter i Oslo konserthus for å skjønne at de kunne legge grublinga til side.
 MARCUS LEWIN: Trenger ikke mer enn en trommestikke for å lage show. ( ) |
Stikkord: Lytte & Observere - så tar vi det derfra. Brazz Brothers trenger ofte ikke annet enn en grunntone i ryggen for å ta oss med på den mest hårreisende ferd mellom juglete salgsboder. Likevel låter det helt naturlig, da de tar oss tilbake til Scott Jopins New Orleans anno 1889. "Original Rags" svinger som et uvær, og borti kjøkkenavdelinga i Kampen kan de mer enn å slå på stortromme: Xylofon-solo'n var glitrende - og så vi kanskje ikke noen smått forbausa, hevede Brazz Brothers-øyebryn...?
Lyden - konserthuset er ikke kjent for enkel akustikk - var for øvrig praktfull. Ja, i "I Surrender All" kunne vi virkelig føle vib'ene fra menigheten i baptistkirken. Tenk at dette forargelsens hus på no time kan omgjøres til et Herrens Hus!
 HELGE FØRDE: Et soundmessig midtpunkt i Brazz Brothers. ( ) |
Det tok av. Så til de grader at maestro Thingnæs - som i kveld egentlig bare stakk innom som solist - benytta første og beste anledning, mens han likevel var på podiet, til å vise bandet sine voksne labber: - Ned, gutter...! Ned!
Kjære Ellen Horn. Om du vil stemple ett eneste vedtak før du må forlate din post - utføre en eneste gjerning du garantert vil bli huska for:
Send denne gjengen - konstellasjon Brazz Brothers & Kampen Janitsjar - på rundtur til Afrika og Amerika! Zuluer & indianere & cowboyer & stammehøvdinger & rock'n'roll'ere; de kommer til å gå kollektivt bananas! Hoppe opp i trærne og rive Bud'en ut av kjølediskene!
Del på Facebook | Del på Twitter
Storm setter forventningne høyt med ny singel
(18.04.24) Storm har raskt blitt en yndling her i huset, først med konserten på Tons of Rock i fjor, deretter med «After a Lie». At de er booket til Downloadfestivalen overrasket vel ingen?