CV for Lars Klevstrand

Det kan virke som om Lars Klevstrand har vært der bestandig. Det er selvfølgelig å ta i, for det dreier seg tross alt ikke om mer enn drøyt 50 år. På scenen har han romstert i mer enn 30. Men Lars tar man på et vis for gitt, en ufortrøden, utrendy trubadur, liksom. Ingen hyppig gjest i avis- og ukebladspaltene, men en som, takket være allsidigheten, har kunnet gjøre det til et levebrød å formidle til andre det han selv setter sånn pris på.

Lars` privilegium har i alle år vært å kunne plukke på øverste repertoarhylle. Mange er de som flørtet med andre og andres former, og Lars gjorde også det. Det gikk noen år med teaterarbeid - med og uten musikalsk innhold. Og det har jo gått mange år med og lefling og frierier; til jazz- og folkemusikere, klassiske musikere, samtidskomponister og korister. Akkurat det med leflingen pågår i stor stil ennå. Men hele tiden var det viser han sang, hvis man ser litt stort på det. Den Gode Teksten, og den like Gode Melodien har han alltid hatt på hjertet.

Den sist nevnte leter Lars konstant etter, i sine egne gjemmer; blant egne pre- og referanser. Det har blitt mange "låter" opp gjennom årene, om de enn er stukket, ikke under noen stol, men innimellom alle de andres. Noen vil likevel nikke gjenkjennende til "Storbynatt", "En sørgelig vise (I sekretariatet)" eller "Sitte på trapp-vers".

Lars står som en høyst oppegående og levende formidler av vettug tekst og musikk i skjønn forening, nærmere definert som viser. De erfaringene publikum de siste årene har hatt med Lars på konsert- eller klubbscenen er entydige: Han har mer å by på enn noensinne. Det er som det skal være. Årene på baken, eller rettere på visescenen, har gitt ytterligere tyngde til hans kunst. Uttrykksevnen og -viljen har vokst, og det oppleves som om "trøkket" har økt. Dette kommer sterkest til uttrykk i levende live, i selve møtet med det lyttende publikum. Og dette publikummet øker, i tråd med den almenne interessen for det direkte og nære budskap som visa har. Det har han selv erfart, også som vert på landets hovedscene for visekunst: Josefine viseklubb i Oslo. Forståelig nok, i tidens flimmer, mas og visuelle jag.

I tidens fylde har Lars markert seg som en tolker av et mangfold av våre visediktere, samt som en av Nordens fremste på Evert Taube. Jacques Brel har også blitt vitalisert i Lars` og Alfred Jansons tapping de siste årene. Ellers slapp han en CD med Oslo-viser sammen med den glade truppen Gatesangerne ifjor sommer, og turnerte også med disse høsten 2000.

Ny CD Himlajord oktober 2001:
Lars Klevstrand-sang & gitar/Kjetil Skaslien-trekkspill Innspillingen fant sted på Vinga fyr ved innseilingen til Göteborg, der Evert Taube vokste opp som sønn av en fyrvokter. Der er storm og stille, -og historien sitter i veggene. Det merkelige er at ingen visefolk der nede har tenkt tanken før! Dette var således første gang noe sånt ble gjort. Sammen med trekkspiller Kjetil Skaslien, lett utstyr, termos og tekniker gikk ferden til Vinga Fyr sommeren 2001. Fra Göteborg hentet Klevstrand felespilleren Greger Siljeboo, - for å fargelegge noen få viser og sangerinnen Eva Bartholdsson.

I september /oktober 2001 la sanger og trekkspiller ut på en midt-norgesturné med Evert Taube og vår egen Erik Byes viser i kofferten sammen med lokale kor.

Låtsnekkeren Lars har markert seg tydeligere (han har alltid skrevet musikk!!) med prosjektet VINTERNATT på jubileumsturné for Rikskonsertene høsten -99, og på CD`en av samme navn, som forelå på nyåret 2001(Tylden & Co)

Se www.adlibitum.no for mer informasjon!

20©04 - sjk.org