Fra Sagene til Brighton: musikken på jubileumsturen

Tanker bak programvalget

Når et norsk korps reiser til England, er det flere hensyn å ta. Et program for utekonsert stiller andre krav enn et program for konsertsal: uten vegger og tak som gir resonans, er det musikk med klar rytme, tydelig melodi og driv som bærer best. Derfor er marsjer og stykker med tydelig puls godt representert i programmet vårt.

Samtidig handler en slik tur om mer enn akustikk. Det er en mulighet til å vise hvem vi er, og til å bygge bro til publikum vi møter. Vi har derfor satt sammen et program som veksler mellom norsk korpstradisjon og stykker som har en historie å fortelle, gjerne med en kobling til Storbritannia eller til steder vi besøker.

Norsk arv i bagasjen

Som norsk korps på reise i utlandet må vi ha med norsk musikk. “Valdresmarsj” av Johannes Hanssen er Norges nasjonalmarsj, og dirigent Leif Arne Pedersen har røpet at det er en av tre marsjer han aldri blir lei av å spille. Alle de tre er faktisk med i dette programmet: “Norsk Turnermarsj” av Oscar Borg er en annen. Borg blir ofte kalt Norges marsjkonge, med rundt 275 komposisjoner bak seg. Den tredje marsjen, “Army of the Nile,” har en britisk komponist, men det kommer vi tilbake til.

Vi har også med “Norsk kunstnerkarneval” av Johan Svendsen, opprinnelig skrevet til en kunstnerfest i Kristiania i 1874. Stykket har en spennende kobling til Peer Gynt: det ble komponert til et karneval med tema «Prins Karnevals giftermål med Dovregubbens datter», to år før Ibsens stykke fikk urpremiere med Griegs musikk.

Felles historie med Storbritannia

Flere av stykkene i programmet har koblinger til britisk og alliert historie fra andre verdenskrig, noe vi håper kan gi god gjenklang når vi spiller for et engelsk publikum.

“Army of the Nile” er skrevet av Kenneth J. Alford, som i virkeligheten het Frederick Ricketts og i mange år var sjefdirigent for Royal Marines i Plymouth. Marsjen er fra 1941 og hyller den britiske åttende armé, som vant en avgjørende seier mot en langt større italiensk styrke i Nord-Afrika.

“Calling all workers” av Eric Coates har en litt annen historie. Komponisten hadde skrivesperre i 1940, til kona Phyllis spurte om han ikke kunne skrive noe passende for Røde Kors-depoet der hun arbeidet med å sy materiell til sykehus. Resultatet ble kjenningsmelodien til BBC- programmet «Music While You Work», som gikk fra 1940 til 1967 og må sies å være et av Storbritannias mest kjente korpsstykker.

“American Patrol” av Glenn Miller har også en sterk krigshistorie. Miller gjorde krigstjeneste som dirigent for Army Air Force Band, og han og bandet var stasjonert i Storbritannia mot slutten av krigen. De spilte over 800 konserter før Miller - på vei til Paris med fly - forsvant over den engelske kanal i desember 1944.

Show, humor og litt dans

Et program for utekonserter trenger også innslag som engasjerer et publikum som kanskje bare går forbi. “Belle of the Ball” av Leroy Anderson er en av disse. Anderson var amerikaner med svenske foreldre, og er en klassisk komponist av lett musikk som spilles av korps i mange land, kjent for stykker som “Sleigh Ride” og “The Typewriter”. “Belle of the Ball” er en vals i en stil han selv utviklet, i et forsøk på å skape en amerikansk valsetradisjon.

“Andres Contrabandista” av spanske Oscar Navarro er en paso doble, en dans inspirert av tyrefekting, der navnet bokstavelig betyr «doble trinn». Vi har også med “Soul Bossa Nova” av Quincy Jones, kjent fra Austin Powers-filmene, som garantert setter en «groovy» tone.

Sirkelen sluttes: ABBA og Brighton

Et av høydepunktene i programmet er en ABBA-medley arrangert av vår egen Tom Skjellum, med “Dancing Queen,” “Mamma Mia,” “Thank You for the Music,” “S.O.S.” og “Waterloo”. Det er på ingen måte tilfeldig: “Waterloo” var låten ABBA vant Melodi Grand Prix med i Brighton i 1974, byen vi nå reiser til på vår egen jubileumstur. Vi gleder oss til å ta med litt av den stemningen tilbake til Brighton, 52 år etter.