Vellykket jubileumskonsert avholdt 28.10.01

Og noen stilte faktisk enda tidligere enn andre, for et uheldig korpsmedlem hadde prestert å stille klokken den ene vintertid-timen, men feil vei, så han var ute to timer tidligere enn oss andre, til stor fornøyelse for oss!

Innøvingen av stoffet til konserten hadde startet umiddelbart etter sommeren, og korpset var nå godt forberedt. Men det er rart med det – nesten alltid føler man at man skulle hatt enda et par øvelser til for å kunne sette prikken over i-en, og så også denne gangen. Dette gjaldt nok spesielt for Peer Gynt musikken til Harald Sæverud samt åpningsnummeret Ouverture til Skjebnens Makt av Guiseppe Verdi.

Men øvelsen ga allikevel et klart signal om at korpset hadde musikken i seg, og at det bare var finpuss av konsentrasjonen på kvelden som kunne ta ut det siste av hver enkelt.

Ole Edvard var også innom øvelsen for å gjøre lydprøver. Han hadde øvd sammen med oss et par timer i går, så nå var det bare lyd og balanse som skulle justeres. Korpset kunne dimitteres ca. kl. 14.30 for å få seg en hvil før kvelden.

De fleste brukte nok denne tiden godt, til både å få seg en matbit og litt hvile, for det var en opplagt og velsoignert gjeng som begynte å samle seg i SAS-hotellet ved 18-tiden. Et meget hyggelig innslag for både oss i korpset og de frammøtte tilhørerne (og sikkert noen av gjestene i SAS-hotellet) var det at veterankorpset underholdt i vestibylen før konserten startet. Dirigent Bjørn Myhre har virkelig fått disse gamlekara (og et par jenter) til å låte fint.

Etter hvert som salen begynte å fylles, skjønte vi at det kom til å bli nesten fullt og det viste seg siden at det hadde vært ca. 450 innenfor dørene. Det er meget bra, og må nok delvis tilskrives gjestesolisten.

Etter at leder Tor Erik Groeng hadde introdusert korpset og gitt litt historisk informasjon, ga han ordet til kveldens konferansier, korpsets egen Per Olaf Winge. Per gikk umiddelbart i gang med å annonsere åpningsstykket og etter at dirigent Tom Skjellum var introdusert, kunne Tom sette i gang det hele.

Her var det ingen nervøsitet å spore, og Verdis flotte musikk fylte Scandinavia-salen. Stykket gikk veldig fint, og vi spilte det helt opp mot det vi var gode for.

Så var det Ole Edvards tur, med trompetkonserten til Alfred Reed. Det var faktisk første gang denne ble oppført i Norge. Konsertens forskjellige satser (fem, men vi framførte bare fire) har helt ulike stiler, til glede for publikum og som utfordring til solisten. Mer enn noen er vel Ole Edvard bekjent for å beherske de fleste musikalske stilarter, og det fikk han til fulle vist her. Han fikk velfortjent applaus.

Som avslutning av konsertens første del skulle vi spille musikk fra Peer Gynt, men både originalmusikken til Grieg, og musikken til Harald Sæverud som ble laget i forbindelse med nyoppsetningen av Peer Gynt på Det Norske Teatret etter krigen. Vi hadde lagt opp dette slik at vi spilte Griegs og Sæveruds tolkning av de samme scenene i stykket, slik at man virkelig skulle få høre forskjellene i uttrykksformen hos Grieg og Sæverud.

Dirigent Tom Skjellum annonserte de enkelte stykkene og ga mye detaljert bakgrunnsinformasjon til publikum. Mange var nok f.eks. ikke klar over at Morgenstemning – som jo alle forbinder med norske fjell, fjorder og melkesjokolade – egentlig er skrevet til en scene der Peer våkner i Sahara! I tillegg til Griegs Morgensteming, framførte vi Anitras Dans, Åses Død og Dovregubbens Hall, mens vi fra Sæverud framførte Faens Femsteg, Salme til Bøygen og Blandet Selskap.

Vi kom fra dette på en hederlig måte, men har ennå mer å gå på, særlig når det gjelder å gi Sæveruds musikk den rette karakter.

Etter at tonene av Dovregubbens Hall døde ut, kunngjorde konferansier 20 minutters pause. Pausen brukte både tilhørere og korpsmedlemmer til å strekke på beina og få seg litt forfriskninger, for første del av konserten ble muligens litt lang.

Etter pause åpnet vi med Ouverure 2000 av korpsets æresdirigent, nederlandske Henk van Lijnschoten, før Ole Edvard igjen inntok podiet. Alt lys i salen ble dempet, og han satte i gang uten korps med sin egen "Landscapes", der han bruker ekkomaskin og romklang for å skape effekter og stemninger. Dette var meget virkningsfullt og trollbandt tilhørerne. Landscapes gled rett over i den kjente og vakre "Så går jag över engarna" der korpset var med.

Neste nummer på programmet var Count Basie medley, arrangert av trombonist Øyvind Westby i Kringkastingsorkesteret, og det var veldig morsomt at han var til stede i salen. Korpset kjenner jo hans håndverk meget godt – vi har en rekke arrangementer signert ham. Count Basie musikken er selvsagt helt annerledes enn alt det andre vi hadde spilt til nå, og her kunne korpset slippe seg mere løs. Vi gjorde litt ekstra ut av framføringen i anledning jubileumskonserten, ved at trombonegruppa reiste seg på solostedene i "Teddy The Toad", og ved at tre solister gikk fram og spilte i mikrofon. Det var Per Greil (a.sax) og Steinar Kjærnsrød (trompet) på ”Flight of the Foo Birds” og Gunnar Romøren (trompet) på "Lil’ Darlin".

Til slutt stod shownummeret Malaguena på programmet, med Ole Edvard som solist. Også dette arrangementet var gjort av Øyvind Westby. Ole Edvard fikk igjen vist hvilken virtuos han er og det ble gjentatte applauser fra publikum. Dette hadde vi forutsett og hadde et ekstranummer på lur – nemlig det kjente variasjonsstykket Napoli for kornett. Og hadde ikke folk hørt og skjønt det før nå, fikk de i hvert fall til fulle oppleve virtuositeten i Ole Edvards spill. det var nesten synd det var slutt, men det var det definitivt nå, men ikke før solist og dirigent hadde fått overrakt blomster.

Både korps, solist, dirigent og tilhørere var veldig fornøyde da alle kunne dra hver til sitt litt over klokken halv ti denne søndagskvelden.

De skjulte heltene ....

For at en så stor konsert skal kunne organiseres knirkefritt, er det en rekke ting som må ordnes og planlegges i god tid, alt fra kontakt og leie av lokalet, gjøre avtaler med solist, ordne med lyd og lys, program, billetter, markedsføring, sjauing av utstyr til og fra og til blomsterbuketter og invitasjoner til spesielle gjester. I korpset har det stort sett vært en person som har gjort det meste av dette og i hvert fall holdt i alle trådene og sørget for å lande alle ballene på en myk måte – musikalsk ansvarlig (MA) Anne Lund. Herved får hun sin velfortjente honnør for arbeidet!

Se alle bildene fra konserten her.