- Musikk er livet mitt

Han har dirigert i mesteparten av sitt voksne liv. Å komme til Sagene er litt som å komme hjem, mener Greåker-mannen.

• Jeg bodde på Sandaker da jeg studerte og vandret mye rundt i gatene på Torshov og Sagene. SJK og Sagene Festivitetshus visste jeg om allerede da. Å få være dirigent for et bydelskorps med lange tradisjoner har jeg sett fram til siden jeg fikk vite at jeg fikk jobben for snart et år siden, sier han.

La opp tidlig

Rune var bare seks år gammel da han begynte å spille trommer. Den ivrige gutten fikk lov å begynne i Tindlund Skolekorps og koste seg fra første dag. Taktfast, rytmisk og konsentrert. Det var bare en ting: Han kunne ikke fordra å marsjere! Inne-øvelsene var stas, ute-gåingen var et mareritt. Etter fire år med magevondt og store protester mot marsjering; foreldrene ga opp og Rune la opp.

Ideen om å gi gutten et instrument før idretten tok ham, falt i fisk. Trommestikkene ble byttet ut med fotballsko. Dag ut og dag inn. Men han glemte ikke trommingen helt, og som 14-åring gjorde han comeback. Skolemusikken ville han ikke tilbake til, men nå var han blitt gammel nok til å få lov å begynne i Greåker musikkorps. De tok imot unggutten med glede. Minimalt med marsjering men trommer i alle størrelser innendørs, ga musikkinteressen ny glød. Musikkinteressen har muligens gått i arv. Far spilte tuba og trommer, samt trekkspill til husbruk. Han lærte Rune noter allerede fra barnsben av.

Samarbeid er avgjørende

Fra å ha bodd lenge alene, består familien Halvorsen nå av fem.
- Det har lært meg mye om samarbeid, sier han. – Å få en hel familie til å leve og virke sammen, krever både planlegging og samarbeid. Vi må komme fram til ideene sammen. Det tror jeg er erfaringer som er nyttige å ha med seg også som dirigent. Et korps er et team som må virke sammen, akkurat som en familie. Alle Runes tre barn spiller. Datteren på 13 spiller trompet, og tvilling-guttene på seks trakterer hver sin cello.
- Musikk er livet mitt, kan du si. Både privat og på jobb, smiler han.

Svart belte i NM

Det er gått noen uker siden han sto foran SJK som korpsets nye dirigent. Øvelsene har i det store og hele gått med til jobbing fram mot NM for janitsjarkorps i Trondheim 28. mars.
- Hva er ditt forhold til NM?
- NM er gøy! Jeg har vært på alle siden starten i Trondheim i 1991, bortsett fra ett. Jeg har spilt og dirigert så lenge og i så mange ulike sammenhenger, at jeg kjenner veldig mange. Under NM treffer jeg masse kjentfolk, og det er rett og slett en morsom helg.
- Du har dirigert korps til seire i NM. Er plasseringen viktig for deg? MÅ du vinne?
- Nei, absolutt ikke. Jeg har vært med på gode resultater, og dårlige resultater. Det viktigste er å spille så godt vi kan. Og selvfølgelig skal det være morsomt! Musikk bedømmes subjektivt. Noen ganger har jeg vært svært fornøyd med gjennomføringen, men er dømt ned. Andre ganger har det gått motsatt.

Ingen dramatiske endringer

- Etter noen uker foran SJK – hvordan vurderer du sjansene i NM?
- Med god forberedelse, den rette innstillingen og klaff kan dette bli riktig bra. Mange definerer hvor godt korpset er etter plasseringen i NM. Det er ikke riktig, mener han.
Han er godt fornøyd med det han har hørt og sett av korpset så langt.
- Jeg er positivt overrasket over hvor greit det er å samle musikken. Det er homogent! Dette er et korps hvor folk er vant til å lytte, det skjønte jeg raskt. Jeg la også merke til med en gang at mange kommer godt forberedt til øvelsene. Jeg kom jo rett inn i oppkjøringen til NM. Det blir mye terping og gjentakelser. Det gjør at jeg blir godt kjent musikalsk med korpset.
- Kan korpset forvente noen dramatiske endringer med deg som dirigent?
- Nei, jeg ser ingen behov for dramatiske endringer, dette er et velfungerende korps. Kanskje vi bytter ut noen noter etter hvert, men jeg er svært fleksibel på hva jeg dirigerer. Jeg liker mye, sier en så langt godt fornøyd dirigent.